Parkeringsskolen i Førde

Den skal tidlig krøkes som god parkeringssynder skal bli.

Førde har i tillegg til en del andre hederstitler også fått tilnavnet «bilistenes by». Det er ikke tilfeldig. Her er ingen restriksjoner på bilbruken. Ingen parkeringsvakter, ingen parkeringsavgifter, ingen tidsbegrensninger for hvor lenge bilen kan stå. Derfor kjører førdianerne bil uansett hvor de skal, og aller helst nesten inn døra på kjøpesenteret. Skilt, striper eller allminnelig vett og forstand teller ikke annet enn som uforpliktende anbefalinger. Det regner ofte og mye store deler av året her innerst i fjordenden. Kan være det er derfor det er så om å gjøre å korte inn avstanden mellom bilen og inngangsdørene?

Enda morsommere er det å se hvordan det ser ut på kveldene utenfor kommunens storstue, selve senteret for kultur og folkehelse, Førdehuset nå som ferien er slutt og aktivitetstilbudene starter opp igjen. Her kommer de kjørende i hver sin bil for å trene. Det første som fylles opp av mosjonistenes biler, er fortauskanten langs inn- og utkjøringa. To biler i bredden gjør ingenting hvis du kjenner den som har bilen innenfor og vet vedkommende ikke skal ut før deg. Det er om å gjøre å ikke miste et sekund når målet er mosjon og fysisk akivitet.

Hvorfor er det sånn? Finnes det et virus for vettløs parkering? Er det smittsomt eller ligger det i Sunnfjordgenet? Etter en studie i marken tror jeg at jeg har kommet på sporet av en mulig løsning. Det har med kultur å gjøre, og det skjer på Førdehuset det skjer. Om det er i regi av Folkeakademiet, kultur- eller undervisningsetaten vites ikke. Men sammen med alle andre tilbud om læring og personlig utvikling, har Førde parkeringsskole, eller rettere sagt et feilparkeringsskole. Du kan begynne så fort du får lov til å ta med sykkelen til Førdehuset. Det er der du lærer å svømme, spille håndball, volleyball, fotball eller hva som helst. Selvfølgelig lærer du å gi blaffen i parkeringsskilt også.

Norge har fått sin Roswell-sak

For et par uker siden skulle jeg på besøk til noen venner i Sirdal, og før jeg satte meg i bilen sjekket jeg avstand og kjørerute på Google Maps av ren nysgjerrighet. Da jeg slo over på satelittvisning og fulgte riksvei 42 fra E-39 på Helleland mot Tonstad, så jeg til min store overraskelse at det lå det en svær, hvit skillelse ved siden av veien. Det kan ikke være tvil om det! Hvorfor skulle noen finne på å manipulere et satelittfoto av et sted såpass langt fra begivenhetenes sentrum?

Siden jeg altså skulle den veien, bestemte jeg meg for at dette måtte jeg se nærmere på. Kanskje VG ville ta det inn som 10.000 kronerstips. Men da jeg stoppet på stedet, fant jeg ikke annet enn restene av en stor, våt flekk. Her hadde Illuminati, CIA, NASA, Vatikanet, MI6, PST og alle de andre skumlingene vært og fjernet det som alle kan se på bildet! De kommer sikkert til å benektealt alt, men Norge har opplagt fått sin Roswell-sak

Men vi som surfer på nettet vet selvfølgelig bedre. Vi lar oss ikke lure. Tilkall Mulder og Scully!

Menneske eller kanin?

Det var en gang en kanin som forvillet seg inn på en kino midt under en film. Ikke visste den hva en kino var og ikke brydde den seg om å finne det ut heller. Det var godt, varmt og tilsynelatende trygt der. Den kunne ikke kjenne lukten av rovdyrene den ellers måtte passe seg for. Stolsetene var gode å ligge på, men smakte forunderlig anneledes enn gress, selv om de var grønne. Halvmørket i salen var også greit for et lite dyr som ikke likte å være for synlig. Det var litt uvant med de skiftende refleksjonen av lys langt der framme på veggen, men det var visst ikke noe virkelig farlig det heller. Greit nok, slo kaninen fast. Jeg kan være her.

Men vi mennesker er ikke kaniner på kino. Livet er en forestilling der vi kommer inn etter at den har startet og vi vet at vi sannsynligvis må dra herfra før det er slutt. Derfor vrir vi hjernen og prøver å forstå det som skjer på omkring oss for å forstå hva livet dreier seg om. Finnes det et program eller en omtale i nærheten, leser vi det og tenker etter om det stemmer med det vi selv ser. Kanskje spør vi forsiktig de som lever omkring oss, som har vært der litt lenger, sett litt mer og kanskje snakket med andre som var her tidligere, men som måtte gå.

For vi er da oppegående mennesker, og ikke bare små kaniner?

Wonderful tonight, Layla og Cocain. Det blir ikke lett å få sove i kveld. Like greit at hjemveien er lang.

Vi er over i akkustisk avdeling, og det ser ut som Clapton koser seg like mye som publikum. Han smiler og ler, men lar stort sett gitaren gjøre pratinga. Settet inneholder veldig mye av den Clapton jeg liker, det som ligger i grenselandet mellom blues og rock.

Så er E.C. I gang. Dette er stor moro.

Grande er i gang. Det svinger skikkelig og stemningen er upåklagelig.

Det er godt med folk her. Utsolgt arena betyr 20 000 innenfor portene. Grande går på scenen kl. 20.30, mens Clapton tar over en drøy time seinere. Været er helt max.

Klart for musikk på Koengen

Vi venter på Kjetil Grande og Eric Clapton