For godt til å være sant?

Nyhetsbrevene fra PC World Norge har alltid vært interessant lesning og kilde til oppdatert og pålitelig informasjon. For meg er de den en siste rest av gamle synder som henger ved, selv om jeg har konvertert til Mac. Men nå har denne tilliten fått seg en knekk; Idag annonsert det de at IE 7, den lenge påkrevde fornyelsen av nettleseren i Windows var lansert "uten feil og mangler". Bill Gates og hans kolleger i Redmond får ha meg unnskyldt, men er dette riktig, må det være første gang i historien de har klart dette kunststykket.
Men som de sier om overveldende muligheter som tilbys på nettet; Er det for godt til å være sant, så er det gjerne nettopp det. Jeg for min del fortsetter å bruke Opera en stund til.

På bluesfestival

Den musikken som treffer deg i puberteten kommer til å følge deg hele livet sies det. For tretti år siden satt en kar i starten av tenåra og så på nattrock fra Tyskland. På scenen fór en albinohvit tornado med gitar rundt mens han sleit i strengene så sjela fikk slagside og rytmefoten gikk som besatt. Gitarhelten var Johnny Winter og siden den gang har texasbluesen, og andre varianter av samme sjanger vært en viktig del at min musikkverden.

I går kjente jeg det samme suget i magen igjen. Men denne gangen satt jeg ikke hjemme i kjellerstua mens Winter sto på en scene i et annet land. Vi var på samme sted, i samme hus og i samme rom, - Sliperihallen på Notodden. Bare ei svett t-skjorte og et solid gjerde skilte oss. Jeg var like nær ham som noe TV-kamera kan komme. Der satt han like kritthvit, radmager og intens som alltid. En tøff oppvekst, et hardt liv og helseproblemer i kø har ikke svekket nerven som fjetret meg den gang da.

Reidar Larsen, Roy Rogers og Storytellers som overtok etter at mester Winter hadde fullført halvannen time uten hvileskjær får ha meg unnskyldt. Jeg tok med meg levende minner om en levende legende ut i sommernatten. Man må bruke litt tid på la slike inntrykk synke inn.

I kveld står Jeff Healey Band og the Fabulous Thunderbirds klare på hovedscenen og da blir det forhåpentligvis enda mer å tygge på. Men de gamle er fortsatt eldst.

Festivalfrokost

Den internasjonale folkemusikkfestivalen i Førde har et stort publikum hvert eneste år.

I tillegg til konserter, kurs og oppvisninger er den tradisjonelle gratisfrokosten for alle på brua over Jølstra mektig poulær. Kjenner du noen i Førde, finner du dem her.

Brasil er tema for årets festival, ogtaffelmusikken var heftig samba. tross en uggen værmelding ble det likevel sol, god mat og stor stemning!

The Bathmobile versjon 2.0

Sa jeg at Sommer'n var kommet? Jo, jeg gjorde visst det. Men etter to dager på rad med bortimot, og kanskje litt over, 30 grader i skyggen kan det bli litt vel mye av det gode. Da er det ikke mye annet å gjøre enn å laste bilen med badesaker og dra til nærmeste badeplass. Hittil har vi hatt en 91-modell VW Coach som bathmobile. Nå er den solgt og inntill denne dag har den nye bilen vært å anse som et prosjekt på betastadiet.

Det har nemlig vært en smule skepsis etter at far i våres bestemte seg for at den gamle bathmobile'n med nesten ubegrenset plass til oppblåbare saker og ting hadde sett sine beste dager. Han kjøpte ny 'gammel' bil med flere hestekrefter, flere seter og klimaanlegg, men ville det bli plass til det det kreves at bathmobile skal romme?

Svaret ble ja, på det vilkåret at ingen tar med seg mer enn èn luftig gjenstand. Til gjengjeld er det plass til sju og sval luft til alle. Vår Renault Grand Espace 2,0 RXE har bestått prøven med glans. To store baderinger, en enda større spekkhogger, saftdunk, tepper, utstyr fra båtpussing som ikke var ryddet ut av bilen ennå, tre unger, en pappa og enda tre ledige seter til. Joda, det går an å overleve uten kombinertbil også. I alle fall hvis det bare er temperaturen som gir utfordringene. Hvordan det blir når vi skal på to ukers campingferie med soveposer, liggeunderlag og lavvu vil tiden vise. Det er i alle fall grunn til optimisme hvis bare gradestokken viser måtehold.

Nå er sommer'n her!

Javisst er sommer'n her, for nå er båten på vannet. Lovlig seint, sier du? Jo, kanskje det, men sånn som programmet har vært denne våren med korpsmesterskap på hjemmebane, familiefeiring av Erlends femtenårsdag, andre høytidsdager og avslutninger både her og der har vi stått på så langt helsa tillot.

Derfor kan vi altså skrive juli før 'Østersen' (Oyster 16) fikk vann under kjølen. Men nå ligger den der og venter på dovne dager med fiske- og badeturer utover Førdefjorden.

Du må bare prøve å ringe meg når jeg sveiver i gang motoren. Den overdøver hvilken som helst ringelyd og rister både båten og meg inn på Richters skala, så ikke sjans for at en svak vibrasjon i lomma skal bli lagt merke til. Og kommer vi først avgårde, tar det laaaaang tid å komme seg til lands igjen. Så forstyrr heller noen andre, i båten er jeg så utilgjengelig og beskyttet mot hverdagen som vel mulig.

Båten min lærer meg å leve sakte. Det er ingen grunn til å stresse, for den gjør ikke mer enn fire-fem knops fart likevel. Jeg tror jeg har den treigeste båten med innenbordsmotor som putrer på fjorden. Vet i alle fall ikke om andre som kan dorge makrell på marsjfart. Vrir jeg gassen på fullt blir det bare mer bølger, bråk og eksos uten at farten øker nevneverdig. Man må bare ta den tiden som trengs. Ellers er den nøysom og billig i drift. Vårpussen er unnagjort på et par timer, innvendig er ikke standarden høyere enn at den kan spyles rein og pumpes tom. Når tanken er fylt, ca. fire liter, holder det til langt utpå høsten en gang. Billig fisk og grei avkobling i samme slengen. Kan noen ha det bedre?

Office for alle!

At Microsoft [MS] har en tendens til å tro at alle har eller bør ha deres programvare er kanskje ikke så rart. Det er det de lever av og lever for. Men at resten av dataverden synes å gi dem rett i det, er mer enn jeg kan forstå. Som webmaster for en hel del foreninger og andre ideelle organisasjoner får jeg nesten daglig tilsendt informasjon via e-post. Det overveiende flertallet av dette kommer i form av vedlegg hvis navn ender med .doc; Altså i MS Word-format. Problemet er at jeg siden april i fjor har brent broene til Windows og resten av den MS-domerte verden. Foran meg på bordet står en 17" iMac G5 fra Apple Computers inc. Jeg har ikke kjøpt MS Office for Mac OS og kommer heller ikke til å gjøre det.

Men rundt meg fortsetter folk å bruke Windows som om det er det eneste brukbare alternativet og de fortsetter å sende meg dokumenter i MS Officeformater; DOC, XLS, PPT og annet. I tillegg er ikke worddokumenter alltid like kompatible med Word heller. Versjonskonfliktene florerer. Forsøker jeg å rette oppmerksomheten mot problemet, himler de med øynene og sier "Jammen hva skal jeg skrive med da?". "Skriv med hva du vil", sier jeg, "men lagre det i et åpent og allminnelig lesbart format før du sender det til meg!" RTF (Rich Text Format) fungerer stort sett over alt, TXT (Ren tekst) er OK for meg som webmaster, for jeg skal bare ha teksten likevel. Til og med PDF er gangbart via klippe- og limeprosedyrer.

Joda, det finnes officeprogrammer for Mac OS som kan konvertere til og fra Word. Det er ikke det, men alle konverteringsfiltre ha sine svakheter, særlig hvis forfatterene har brukt spesielle funskjoner og teknikker. MS' sine officeformater er lukkede og ingen utenfor MS vet helt hvordan dokumentene kodes. Hensikten er at hele verden skal innskrives i Bill Gates' manntall. Det andre er at slike alternative officeprogrammer enten koster skjorta eller mangler elementær brukervennlighet. For ordens skyld er det ikke lettere hvis jeg sender et dokument fra AppleWorks til en Windowsbruker, men jeg tar det i det minste ikke som en selvfølge at han har samme programvare som jeg har.

Men nå har det kommet et alternativ for alle, i alle fall de av oss som har bred tilgang til internett; ThinkFree. Her blir du tilbudt en gratis kontorpakke kan kjøres direkte i nettleseren. 'Kontoret' inneholder både regneark, tekstbehandling- og presentasjonsprogrammer og alle er kompatible med MS Office. Du kan lagre dokumentene du lager både lokalt og på nett, og du får en hel gigabyte å boltre deg på. Dermed har du alltid både programmene og dokumentene dine tilgjengelig hvor som helst bare du har tilgang til internett. Du kan lagre dokumenter som .doc, .rtf, txt eller PDF. Du kan også laste opp vanlige Word-dokumenter, redigere dem med ThinkFree og deretter åpne dem på nytt i Word uten problemer. Baksiden av medaljen er at du må registrere deg som bruker og leve med noen annonserer. Det finnes fortsatt ikke noe slikt som en gratis lunsj. Men heretter avsluttes jakten på alternative kontorprogrammer for min del. Hittil har TrinkFree bestått alle prøver jeg har satt det på.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe

Også vannlekkasjer kan ha en vakker side. I går kveld ga en utekran i borettslaget etter for lang tids fint og kaldt vær. Før rørleggeren rakk fram hadde de nærmeste buskene fått seg en solid dusj og så ut som dekorasjoner i en japansk isfestival.
Ikke alle naboene synte at dette var noe å ta bilde av mens de lette febrilsk etter stoppekranen. Men jeg syntes det og nå har jeg sannelig delt det med resten av verden også. Ja, ja. Ting går fort nå for tida...

Thank God, it's Friday!!

Endelig fredag...

Jeg sier ikke mer, for et bilde taler mer enn tusen ord. Men vi har det greit, pusen og jeg.

Uskyldstiden er over

Så var uskyldstiden over for oss brukere av epleprodukter. Helt siden jeg fikk min første PC (286-16Mhz) sommeren 1991 har jeg ikke bare sloss med lunefulle operativsystemer som DR-DOS, Windows 3.0, 3.11, Win95, Win98, WinME og XP, men også mot trusselen fra virus, ormer, trojanere og dialere som snek seg innpå en stakkar via disketter, CD'er og lugubre nettsteder. Det er utrolig hvor mange timer som har gått med til diskskanning, tilpasninger av programvare og brannmurer, samt kryptering av trådløse nettverk. Alt dette for å holde hackere, crackere, spioner og barneskjendere borte fra skjerm og harddisk.

Derfor var det som en annen sol begynte å skinne da en vennlig sjel forbarmet seg over meg og plasserte en iMac på skrivebordet mitt i april 2005. Ut av esken, på med strømmen og ut på nettet. Reklamefilmen ble virkelighet. Borte var den nagende frykten for oppstartsfeil, manglende drivere og kryptiske beskjeder hver gang jeg koblet til en USB-dings. I tillegg var horisonten plutselig fri for alle disse usle krypene som har så mye tid til overs at de bare må misbruke sine datakunnskaper til å stjele min. I ti hele måneder kunne jeg altså slippe bekymre meg for annet enn spamfilteret i Opera. Det var altså helt til i går kveld.

Da tikket nyheten om det første tilfellet av ondsinnet programvare (aka. malware) for Mac OS X var ute i det fri. I dag pryder det overskriftene på datarelaterte nettsteder og nyhetstabloider som Programmer.no og VG.

Nå er vel ikke dette noen bombe akkurat, snarer en fislete, liten kinaputt med våt lunte. For den som har vokst opp med Windows lukter opplegg som dette virus og skammelige greier lang vei. Men det jo et varsel om hva som kommer. Det var jo bare et spørsmål om bare et spørsmål om hvor lenge Adam skulle få lov til å være i paradis. Så får bare proffene diskutere opp og ned om OSX/Leap-A er et virus, en orm eller en trojaner. Tapt uskyld kan ikke vinnes tilbake, så da er det vel bare å lete opp et troverdig antivirusprogram for Mac. Det er ikke for mange av dem heller, for det har tross alt ikke vært noe særlig etterspørsel så langt.