Javisst er sommer'n her, for nå er båten på vannet. Lovlig seint, sier du? Jo, kanskje det, men sånn som programmet har vært denne våren med korpsmesterskap på hjemmebane, familiefeiring av Erlends femtenårsdag, andre høytidsdager og avslutninger både her og der har vi stått på så langt helsa tillot.
Derfor kan vi altså skrive juli før 'Østersen' (Oyster 16) fikk vann under kjølen. Men nå ligger den der og venter på dovne dager med fiske- og badeturer utover Førdefjorden.
Du må bare prøve å ringe meg når jeg sveiver i gang motoren. Den overdøver hvilken som helst ringelyd og rister både båten og meg inn på Richters skala, så ikke sjans for at en svak vibrasjon i lomma skal bli lagt merke til. Og kommer vi først avgårde, tar det laaaaang tid å komme seg til lands igjen. Så forstyrr heller noen andre, i båten er jeg så utilgjengelig og beskyttet mot hverdagen som vel mulig.
Båten min lærer meg å leve sakte. Det er ingen grunn til å stresse, for den gjør ikke mer enn fire-fem knops fart likevel. Jeg tror jeg har den treigeste båten med innenbordsmotor som putrer på fjorden. Vet i alle fall ikke om andre som kan dorge makrell på marsjfart. Vrir jeg gassen på fullt blir det bare mer bølger, bråk og eksos uten at farten øker nevneverdig. Man må bare ta den tiden som trengs. Ellers er den nøysom og billig i drift. Vårpussen er unnagjort på et par timer, innvendig er ikke standarden høyere enn at den kan spyles rein og pumpes tom. Når tanken er fylt, ca. fire liter, holder det til langt utpå høsten en gang. Billig fisk og grei avkobling i samme slengen. Kan noen ha det bedre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar